Saturday, April 14, 2012

Langs en vei


En lørdag ettermiddags spasertur langs gatene i Lusaka byr på så mangt - både hyggelig og trist. Været er definitivt i den første kategorien i dag. Deilig norsk sommertemperatur og sol med små bomullsdottskyer. Langsmed veien står trær i full blomst; hvitt, rødt, gult og lilla om hverandre. Et lite stykke opp i veien sitter en gammel, gråhåret kone og selger tomater, maiskolber, jordnøtter og tørkede larver. Hun hilser og smiler blidt når jeg spør: "Tomatoes singati?" Hun gir meg en pris, og jeg handler et par til middagen. Like bortenfor ser vi en mann som står og kaster søpla si rett ut i diket. Jeg slutter aldri å forundre meg over at zambiere ikke synes å bry seg om at de bor midt i en søppelhaug så lenge gårdsplassen deres er upåklagelig. Plutselig høres masse tuting. En kolonne med biler kjører forbi med folk sittende i vinduer og stående på lasteplan. Det er bryllup, og det må markeres - gjerne med litt hasardiøs bilkjøring..... Vi vandrer videre, og under et tre utenfor kirken sitter et kor og har ettermiddagsøvelse før morgendagens gudstjeneste. Som alltid ledes sangen av en forsanger, hvorpå alle faller inn og svarer. Rent er det ikke, men det er allikevel vakkert på sin egen sjarmerende måte. Bak oss ringer en bjelle, og straks etter kommer issykkelen forbi. "God ettermiddag - skal det være en ispinne? Nei takk, ikke i dag." Et stort avokadotre bugner av enorme frukter snart modne for innhøsting. Det er alltid sesong for noe her - det er et rikt land på mange måter. Etter en stund høres lyden av hard oppbremsing, og vi snur oss og får se en lastebil kjøre av veien og med en uhyggelig lyd snurre rundt. Overalt kommer det folk løpende mot ulykkesstedet. Noen forhåpentligvis for å hjelpe, men mange sannsynligvis for å se om de kan berike seg på noe fra vraket. Uansett er det ikke noe vi kan gjøre i en slik folkemengde, så vi fortsetter vår vandring med en liten klump i magen.  Lenger nede i veien er det noen unger som leker med en ball - blide, herlige unger. De er så opptatt at de ikke registerer oss i det vi passerer.

En liten vandring som dette minner meg på hvor utrolig kontrastfylt dette landet er. Det er så mye vakkert og stygt, så mye fantastisk og så mye trist. Men jeg elsker Zambia på godt og vondt :)

Friday, April 6, 2012

Påskefri!


Nå har jeg fått hjem kjæresten etter å ha vært alene hjemme i en ukes tid - koselig! Må likevel innrømme at det er litt godt med alenetid også. Det er et konsept som zambiere finner det vanskelig å skjønne. De er aldri alene. Dersom en zambier ikke har folk rundt seg hele tiden begynner de å lure på hva som er galt med dem. Så akkurat på det punktet er og blir jeg nok norsk (og litt skrullete sett med zambiske øyne...)

Gutta boys på Mtendere clinic
De siste ukene har jeg hatt mange flotte opplevelser på jobb for PLAY. En del av ungene som jeg nå har jobbet med en stund har vist utrolig flott framgang, og foreldrene har strålt når de har kommet på klinikk. En av "gutta mine" har vært helt utrolig slapp (hypoton) - en sånn unge som du nesten mister ut av hendene når du løfter ham opp. Han hadde ingen spontan aktivitet med verken armer eller ben. I forrige uke lå han og støttet seg på armene og kikket nysgjerrig rundt seg i mageleie, og han kunne sitte i knesittende en liten stund uten støtte! Moren var et eneste stort smil :)  Da er det virkelig verdt å være barnefysioterapeut!

Ut på tur!
Påskens siste arbeidsdag var skjærtorsdag, siden det ikke er fridag her. Dagen ble brukt til ekskursjon med Anglican Street Childrens Project. 59 unger og 13 lærere stappet inn i en buss med 20 seter - off we go! Målet denne gangen var en dyrepark like utenfor Lusaka. Mange av ungene har aldri sett Afrikas dyr. De er vokst opp i en compound i Lusaka og har ofte ikke reist noe sted pga dårlig økonomi. I god zambisk tradisjon ble det mye venting i løpet av dagen. Først på de elevene som hadde gått hjem fra møteplassen fordi vi var litt sent ute med å hente dem. Dernest køkjøring gjennom en overtrafikkert bykjerne, for så å vente på guiden som skulle vise oss rundt. Jeg slutter aldri å la meg imponere over den tålmodigheten ungene viser - jeg er langt mer utålmodig på deres vegne! Men - vi fikk nå sett både løver, sebraer, antiloper, krokodiller og mye mer.

Stolte elever poserer foran løvene :)
Nå tar jeg meg et par dager påskeferie med god samvittighet, og ønsker dere alle sammen en riktig god påske!