The mzungu is back!

Da var det jammen på tide å få skrevet litt her på bloggen igjen! Midt i juni registrerte jeg meg som klimaflyktning og satte meg på flyet til Norge. Ryktene hadde gått om en god og varm mai og start på juni, så jeg var helt klar for å bytte ut 10 grader i containeren når jeg sto opp av senga. Dessverre så det ut til at jeg dro med meg litt av kaldværet nordover. Men det gikk jo heldigvis så til de grader over etter hvert! En Norgesferie er  aldri komplett uten en liten tur på hytta, litt seiling og masse tid med familie og gode venner - og så alt for mye mat....

Kveldsstemning på Hvaler

Etter solnedgang på Ursholmen

Jeg hadde fått lurt med meg min yngste bror på Østfold triatlon, og han stilte med friskt mot og middels treningsgrunnlag - omtrent som sin søster. Det viktigste er å ikke drukne i Tunevannet, noe vi begge unngikk på håret. Artig var det lell :)

Blide triatleter før start

I løpet av Norgesbesøket fikk jeg også tid til et besøk i Blomsterøya barnehage. De samler trofast inn midler til PLAY gjennom blant annet forestillinger og kunstutstillinger. Denne gangen hadde de også samlet inn leker til barna på Chawama klinikk, for der er fysioterapeutene fortvilet fordi alle lekene er gamle og utslitt.

På besøk i Blomsterøya

Vel tilbake i Zambia dro jeg til AHDI (organisasjonen som jeg samarbeider med her i Lusaka) og overleverte lekene. De er nå merket og skal leveres til klinikken i morgen.

 Det var godt å komme hjem til vår lille bakketopp og container og faktisk sove godt under dyna! Det kan bli for mye av det gode selv for en klimaflyktning :) Ellers har jeg nå utfordret meg selv til å gjennomføre Boot Camp i 6 uker - skikkelig tøff styrke- og utholdenhetstrening tre ganger pr uke kl 06.00.  Det betyr at jeg må ut av køya klokka 04.45..... Om ikke annet så må jeg jo bli steingod på å stå opp tidlig!

Det har vært veldig hyggelig å komme tilbake på jobb både på instituttet og på klinikkene. Spesielt artig er det å se den framgangen enkelte av barna har hatt i løpet av de nesten 6 ukene jeg har vært borte. Cornelius hadde lært å gå, Anton kunne endelig sitte og holdet hodet sitt selv, Yuwen er i ferd med å klare å gå med rullator alene. Det blir for mange å nevne alle, men det er kjempegøy å se resultatene så tydelig etter en tid borte! Nå er det bare å glede seg til fortsettelsen :)