Friday, January 2, 2015

Før vi tar fatt på 2015


Nå var det plutselig veldig lenge siden jeg hadde skribla litt her på bloggen, så hva er vel bedre enn å benytte årsskiftet til å sette seg ned og rekapitulere litt.  De siste månedene har susa av gårde med større og mindre hendelser. For de av dere som ikke er på fjesboka så skal jeg ta en liten oppsummering:

På Independence Day 24. oktober fikk jeg oppleve min første større brann. Noen av arbeiderne på nabogården hadde brent av jordene sine for å forberede planting når regnsesongen starta. De brydde seg ikke om å slukke etter at de var ferdige, og med ekstremt tørt vær og en del vind spredte brannen seg til et stort område - inkuldert vår tomt. Vi forsøkte etter beste evne å slåss med de midler vi hadde til rådighet, hvilket utelukkende inkluderte muskelkraft og små løvtrær til å slå ned ilden. Vann har vi jo ikke..... Heldigvis har jeg en framsynt kjæreste, som til tross for min mangel på entusiasme over aluminium takplater og stål bærekonstruksjon insisterte på kun ikke-brennbare materialer i husbyggingen. Smelta plastikk på verandaen indikerer at han hadde rett......

Huset (og vanntankene!) står mens alt rundt er brent ned

Dette var grønn bush....
Toalett med ekstra utsikt
 I slutten av november tok jeg en langhelg i Johannesburg. Det ble noen lange dager med såre føtter etter å ha vandret rundt i gigantiske kjøpesentre med en liste over ting som vi ikke får tak i her. Hovedmålet med turen var imidlertid et kurs i dry needling - nålebehandling av muskelknuter. Det er ikke lett å holde seg faglig oppdatert her i Zambia, så da må man fly noen tusen kilometer av og til. En ekstra bonus var friske blåbær!!!


 Første helg i desember var det nok en gang tid for å flytte kontor - for andre gang i år. Denne gangen håper vi at det blir mer permanent. Vi er veldig fornøyd med å ha fått store, lyse lokaler.



Jeg jobber sammen med en veldig hyggelig gjeng. Her er vi (minus en...) samla på julefest for funksjonshemmede barn. Det ble en veldig artig og rimelig svett affære. I god afrikansk tradisjon skal det selvfølgelig danses. Det er faktisk ganske tungt å danse med en spastisk unge på 20-25 kg! Så er det bare å hjelpe nestemann i køen av unger som venter på hjelp til å danse......


 Jula kom og gikk uten den helt store ståheien. Jeg kommer liksom aldri helt i julestemning her, og egentlig så tenker jeg at det er deilig å ikke føle noe som helt stress i den forbindelse. Vi hadde en deilig og veldig hyggelig julemiddag, og det var i grunn det. 

2014 har vært et fint år både for meg privat og på jobb for Dynamic Physical Therapy og PLAY. Jeg treffer utrolig mange hyggelige mennesker fra alle lag av samfunnet gjennom jobb, og er så heldig at jeg har en masse mennesker jeg er glad i  både i Norge og i Zambia. Jeg er priviligert!

Ønsker dere alle et riktig godt nytt år!