Lørdag! Og endelig tid og inspirasjon til
å sette meg ned å skrive litt igjen. Den derre skrivekløa gjør jammen ikke så
mye av seg at det gjør noe! Men denne uka har vært så spennende og inspirerende
at jeg syns jeg må dele litt, og da tar jeg likegodt med litt fra de ukene jeg
har vært tilbake etter ferie.
Som vanlig var det store mengder bagasje
som skulle med fra Norge. Denne gangen inneholdt den blant annet en rullestol
og et gåstativ. I tillegg hadde jeg diverse småpresanger til noen av de barna
som jeg ser gratis på instituttet. Tusen takk til dere som bidro med ting her.
Stor stas når man får det man har ønsket seg mest av alt!
 |
| Ny klokke!!! |
 |
| Rosa solbriller er aldri feil :) |
Jeg har delt historien om Chebo på
facebook (med tillatelse), men for de av dere som ikke er der skriver jeg litt her også, for han
har vært en så stor inspirasjon for meg. Chebo er 16 år og ble
"funnet"i fjor sommer av en organisasjon som driver et barnehjem og
en skole. Han hadde klumpføtter og hadde ikke blitt operert. Han gikk på
utsiden/oversiden av foten med to store trekrykker, og hadde ikke fått gå på
skole pga handikappet sitt. De som kom i kontakt med familien overtalte
foreldrene til å la ham få operasjon. Det var en prosess som tok litt tid. Da
jeg møtte ham i september i fjor hadde han akkurat hatt første operasjon, og
siden har det blitt to til.
 |
| Etter første operasjon |
Chebo jobber steinhardt, og han har hatt en helt
utrolig utvikling. Nå går han på skolen, og i hvert friminutt spiller han
fotball med klassekameratene! Høydepunktet for ham var da jeg organiserte en
treningstime med Ngozi, som er to ganger olympisk sprinter for Zambia. Han
stilte i nytt treningstøy og sko donert fra Norge.
 |
| Dypt konsentrert atlet |
 |
| Fornøyd med dagen! |
På Chelstone klinikk leverte jeg ut
rullestolen som jeg hadde med fra Norge. Mottakeren har ennå et litt anstrengt
forhold til den, så vi jobber med sakte tilvenning og håper at hun skjønner
nytten etter hvert. På mandag hadde jeg bakt kake til begge klinikkene siden
jeg hadde bursdag. Det var meget populært både blant barn og voksne.
 |
| Uvant med hjul.... |
 |
| Blid jubilant |
På Bauleni klinikk dukket det for et par
uker siden opp en liten kar med en problemstilling jeg aldri har vært borti.
Magen var veldig stor og helt myk, og jeg kunne ikke kjenne noen magemuskler.
Han er 2 år og 8 mnd og hadde ikke lært å gå. Siden dette var helt ukjent for
meg tok jeg bilder og video og sendte rundt til kollegaer og barneleger for
hjelp og innspill.
Fra to forskjellige hold fikk jeg innspill på at dette var
Prune Belly Syndrome, noe som var ytterst passende i forhold til utseende vil
jeg si. Dermed har man lært noe nytt! Nå er vi i ferd med å få gjort de
nødvendige medisinske testene, og på fysioklinikken er vi i gang med å få ham
opp og i farta. Det er nemlig ingenting som tilsier at han ikke skal kunne lære
seg å gå, men siden de bare ble avvist på sykehuset da han ble født med at
"det er ingenting galt" så har han ikke fått noen oppfølging før nå. Hittil
har han bare grått og klamret seg til bestemor, men på mandag løsna det. Etter
kakespising ble det lek med ball og han kom seg rundt på knærne med et smil
rundt munnen. Etter hvert kopierte han alt jeg gjorde og lo høyt. Da vi
avslutta vinka han fornøyd og ropte "See you". Verdens beste bursdagspresang!
