Nå var det jammen på tide å skrive litt igjen! Vi skriver september, og det har vært et år med mye følelser for meg, så da er det ikke alltid like lett å sette seg ned og skrive. Jeg har snart vært alene ett år, og hverdagen har gått seg til sakte men sikkert.
For PLAY har det vært noen endringer i løpet av året. Fysioklinikken i Chelstone ble stengt ned pga mangel på plass i fjor høst, og jeg har siden drevet lobbyvirksomhet for å se om vi kan få den i gang igjen. I August startet vi opp på nytt sted - den anglikanske kirken har stilt et lokale til rådighet. Det har imidlertid vist seg å ta tid å få foreldrene til å komme til nytt sted, så det har vært veldig få barn å jobbe med. Vi håper og tror fortsatt at det kan skje!
 |
| Fornøyd klient på nyåpnet Chelstone klinikk |
I sommer ble jeg kontaktet av Special Hope Network - en annen organisasjon som jobber med barn med funksjonshemming av ulik art. De ønsket å knytte til seg en fysioterapeut som kan veilede personalet og ved behov undersøke enkeltbarn. Dette har jeg fått godkjenning av styret til å gjøre, og første oppdrag for dem var et foredrag om posisjonering og håndtering av barn med cerebral parese for alle lærerne. Det ble godt mottatt, og neste skritt er å besøke alle de fem senterne de har rundt i Lusaka.
 |
| På tur med alpene i bakgrunnen |
Sommeren tilbrakte jeg som vanlig i Norge, med en svipptur til Sveits på veien. Min gode venninne Theresia her i Zambia er fra Sveits, og hun tok med meg på “Tour de Swiss”. Fantastisk opplevelse. Så er det alltid godt å komme hjem til gamle Norge og treffe familie og venner. Selv om jeg bor langt unna er det godt å kjenne at det er så mange som betyr så mye for meg i gamlelandet.
 |
| 100-års jubileum for hytta! |
 |
| Telttur med nieser og nevøer |
Jeg var spent på hvordan det ville føles å komme hjem denne gangen. Det var selvfølgelig annerledes å ikke ha Peter stående å vente på flyplassen, men det kjentes fortsatt godt å komme hjem. Jeg ble hentet på flyplassen av min gode venn Jamie, og han hadde til og med vært på shopping for meg. Jeg fikk en forundringspakke som inneholdt alt fra gulrøtter og løk til rødvin og popkorn. Det tok nesten en uke før jeg trengte å nærme meg en butikk. Veldig godt med gode venner!
Siste helg i september reiser Peter’s datter Louann og jeg i “bushen” til et sted jeg lenge har hatt lyst til å besøke. Planen er å spre asken til Peter der på årsdagen for dødsfallet, siden han satte stor pris på plassen. Det blir en fin måte å markere dagen på, tror jeg.
 |
| Peters grønne fingre gir fortsatt glede |
