Tuesday, May 19, 2020

Litt om jobb og litt om korona i Zambia


Det nye året startet så bra - klinikken på Bauleni startet opp, arbeidet på Kasisi barnehjem fortsatte som vanlig og barna fra SOS som kommer til instituttet var på plass. Bildet øverst viser to av jentene på Kasisi som koser seg på fysiorommet.


En av de nye klientene mine i år er ei jente på 7 år. Hun er albino og hadde blitt angrepet hjemme og fikk armen amputert. Mange her tror at man kan lage medisin med kroppsdeler fra albinoer. Sannsynligvis var faren involvert i det hele, og barnet ble derfor flyttet fra en annen del av landet og det er hemmelig hvor hun bor. Bildet er derfor redigert og bakgrunn tatt bort. Jenta klarer seg utrolig bra, men det er klart at det er en enorm emosjonell påkjenning å bli utsatt for noe sånt. Før koronaepidemien slo til var det planlagt at hun skulle reise til Tyskland for å få tilpasset en protese. Nå må vi vente og se....


På Bauleni klinikk har jeg jobbet en stund med denne jenta. Hun har CP, og vi har forsøkt å få laget en nattskinne til hånda hennes for å hindre at fingrene blir for bøyd. Den hun fikk laget på sykehuset var så kort at den lagde sår på underarmen, så da tok jeg oppgaven selv. En toliters melkekanne, velcrobånd og limpistol og vi fikk laga en skinne som ikke gjør vondt. Alltid artig når ting ordner seg!

Special Hope Network står I spissen for en tilstelning kalt "Night to shine". Ungdommer med ulike funksjonshemminger blir invitert til ball med middag, dansing, aktiviteter, karaoke m.m. Hver deltaker får en partner som passer på at de får en flott kveld. To av mine kolleger og jeg meldte oss som frivillige og hadde en kjempeartig kveld som ballpartnere.

I midten av mars begynte koronaen å påvirke oss her i sørlige Afrika også. Vi hadde fortsatt under 10 smittetilfeller, men med nyhetene fra Europa ble det mye usikkerhet og folk begynte å holde seg hjemme. Bauleni fysioklinikk stengte ned, Special Hope Network stengte sine community centres og Kasisi lukket dørene for alle utenfra. På instituttet ble det nesten tomt for pasienter.

Zambia har pr 19. mai 772 bekreftede Covid-19 tilfeller og 7 døde - 61 dager etter at de to første tilfellene ble registrert. Tiltakene har vært veldig likt som i Norge; Fysisk avstand, håndvask, hjemmekontor for de som kan og skoler, kirker, barer, treningssentre etc stengt. Unødige reiser ikke anbefalt, men ellers full bevegelsesfrihet. Her er det også påbudt med maske når man er ute i offentligheten nå. I begynnelsen kom de fleste smittetilfellene fra Pakistan og Italia. Nå er det i størst grad lastebilsjåfører - særlig på grensen til Tanzania. Myndighetene har satt opp testestasjoner på alle de kjente grenseovergangene, og alle sjåfører blir testet og satt i 14 dagers karantene.

De største utfordringene her i forhold til i Norge er at det er svært vanskelig for mange å holde avstand. Familier bor 8-10 personer på ett rom og kan ikke oppholde seg i huset på dagtid. Naboene bor vegg i vegg, og toalett og vannpumper er felles. Minibussene er fullstendig overfylt, og folk har ingen annen mulighet for transport. Mange lever hånd til munn og er avhengige av å tjene penger hver dag for å leve. En stor andel av befolkningen arbeider i uformell sektor, og mange har mistet inntektsgrunnlaget. Det fins få om noen sosiale støtteordninger som fanger opp folk. Via sosiale medier har folk engasjert seg i "Lusaka helps" som har sydd masker og distribuert, delt ut matkasser i compounds og fengsler i tillegg til en del andre tiltak.

Selv om smittetilfellene fortsatt øker sakte men sikkert ser vi ingen stor eksplosjon i antall tilfeller, og myndighetene har sakte men sikkert begynt å åpne opp igjen. Skolene skal snart åpne, og de fleste institusjoner har nå lov til å holde åpent med smitteverntiltak på plass. Så er det bare å krysse fingrene og håpe at vi finner veien tilbake og kan gi hverandre en klem snart!