Dette bildet syns jeg er helt herlig :) Morgan og Maggie er to av klientene på Chelstone klinikk, og de har brukt de siste ukene på å slåss om min oppmerksomhet hver mandag og fredag. Hvis jeg holder på med den ene har jeg gjerne den andre hengende i T-skjorta bak ryggen. I ett lite øyeblikk klarte vi å få dem til å glemme rivaliseringen og posere for et felles bilde.
En annen kjekking jeg har møtt er Jeremy
som er 4 år og har CP. Han kom til Bauleni for ca 4 mnd siden, og da kunne han
ikke forflytte seg eller bruke hendene sine noe særlig. Nå krabber han rundt og
er travelt opptatt med å utforske alle leker vi har. Han sørger for at
fysioterapeuten er både blid og svett etter en økt!
Bupe på 1 år og 6 mnd er en skikkelig
solskinnsjente. Hun hadde hjernehinnebetennelse rett etter fødsel, men ble ikke
henvist til fysioterapi før nå. Hun kom til Chelstone en fredag og satt stille
på gulvet uten å kunne forflytte seg en centimeter. Moren fikk gode råd og ble
vist hvordan hun kunne jobbe med henne i mageleie og firfotstående, og mandagen
etter kunne hun allerede krabbe to-tre meter! To uker senere kan hun komme seg
fra mageleie til stående uten hjelp :)
Jeg møter så mange sterke historier i
jobben for PLAY, men av og til er det de små detaljene som poengterer
forskjellene fra livet i Norge. I går tok jeg med Christine 10 år og mammaen hennes
for å kjøpe sko. Hun måtte ha ordentlige sko for å kunne bruke en fotskinne. Da
hun skulle ut av bilen min oppdaget jeg at hun ikke ante hvordan hun skulle
åpne en bildør. Jeg oppdager stadig slike små ting som jeg før tok for gitt at
alle kan. Hun har sannsynligvis aldri kjørt i en vanlig personbil før - kun
minibuss hvor døra blir åpnet for deg.
Jeg er så heldig at jeg bor litt på landet
selv om jeg bor i en storby med mer enn 2 millioner innbyggere. Naboen har en
stor eiendom hvor han har zebra, giraff og antiloper. Jeg føler meg ganske
priviligert som kan nyte dette synet på vei til jobb av og til :)
Som den poteten (eller evt svarte
skjørtet...) jeg er, så kan jeg tydeligvis brukes til så mangt. For noen uker
siden fikk jeg i oppdrag av et månedsmagasin å delta på en magedanstime og
skrive en liten reportasje i etterkant. Jeg visste ikke om det var mine
utmerkede danseferdigheter eller uovertrufne skriveegenskaper som lå til grunn,
men jeg antok at det måtte være begge og aksepterte oppdraget. Etter å ha forsøkt å få hoftene til å
delta i en "shimmy" og bevege seg i et for dem hittil uprøvd tempo,
begynte jeg å lure på om jeg var i ferd med å utvikle tidlig Parkinson - armene
hadde ukontrollerte skjelvinger mens hoftene nektet å la seg koordinere til noe
som liknet en shimmy. I etterkant har jeg konkludert med at det må være min
totale mangel på selvhøytidelighet som gjorde at jeg ble satt på dette
oppdraget :)
Av og til er det godt å unne seg litt
luksus i hverdagen, og ofte bruker vi søndag morgen til å gå ut sammen med
venner og spise frokost. Dette var et nytt sted vi prøvde, og det var et
hyggelig bekjentskap med et deilig tre å sitte under i varmen. Vi venter nå
veldig på regntid - en liten skur forrige natt varsler om at den er rett rundt
hjørnet. Det skal bli deilig med litt regn etter 6 mnd uten :)
No comments:
Post a Comment