Monday, December 31, 2018

Et farvel

Det ble et veldig annerledes 2018 enn jeg hadde forestilt meg. Livet snur fort, og det er jammen godt at vi ikke alltid vet hva som ligger rundt neste sving. Jeg har ikke skrevet noe her siden i april i fjor - blogging har ikke akkurat stått øverst på prioriteringslista. Men nå kjennes det greit å sette seg ned og oppsummere tankene litt. 

Et år er ikke lang tid, og samtidig så skjer det så uendelig mye på den korte tiden noen ganger. I januar i fjor reiste Peter og jeg på en deilig tur til Zanzibar. Fantastiske opplevelser som jeg er kjempeglad for å ha med meg. 




Så fulgte måneder med mye jobbing, både på instituttet og ute på klinikker og barnehjem. Jeg var sliten da juni endelig kom, og var veldig glad for å få noen deilige uker med fantastisk sommervær og mange hyggelige opplevelser i Norge. Batteriene ble ladet godt opp.

De fleste av dere kjenner sikkert til historien videre. Jeg kom hjem til en Peter som helt klart ikke var frisk, og vi fikk bare to korte måneder sammen før han døde. Det var veldig sterkt å være sammen i den prosessen. Han var utrolig flink til å ta i mot hjelp, og det gjorde det lettere for meg. Vi hadde mange gode samtaler i denne perioden - jeg er så glad for at vi kunne snakke åpent og ærlig om situasjonen. I ettertid har jeg vært takknemlig for at jeg føler at det ikke var noe usagt. Vi fikk nesten 10 fine år sammen, og har delt så mange opplevelser og hverdager. 

Jeg har opplevd en fantastisk støtte fra familie og venner både i Norge og Zambia, og det har betydd så uendelig mye for meg. Jeg er så glad for alle de flotte menneskene jeg har i livet mitt! Det gir meg pågangsmot til å gå videre. Når det gjelder veien videre har jeg bare tatt en stor beslutning, og det er å ikke beslutte noe som helst på en lang stund. Jeg har startet med små beslutninger og gjør stadig små praktiske forbedringer rundt hushjørnene, og det kjennes fint. Akkurat nå er det verandaprosjektet som står i fokus. 


Jeg har også utvidet familien med to nye medlemmer - Max og Whisky. Det er veldig hyggelig å ha noen å snakke med her på bakketoppen min. Det har gått forbausende bra å bo her alene, men litt selskap er ikke å forakte. 


Nå tar jeg farvel med et 2018 som ga meg oppturer og store nedturer og tar i mot 2019 med åpne armer. Jeg håper at jeg har gode ting i vente i året som kommer. Savnet blir med meg, men mest som gode minner. Godt nytt år alle sammen!


No comments:

Post a Comment