Herlige ungdommer! |
Fredag 2. desember var det skoleavslutning på Anglican
Street Childrens Project. Lærerne møtte opp tidlig for å forberede maten, og
sånn i ti-elleve tida begynte foreldre og barn å innfinne seg. Vi skulle starte
klokka ni..... Alle zambiske sammenkomster starter med den obligatoriske
bønnen, og deretter var det klart for taler. Etter hvert fikk elevene komme på
banen - alle fikk bidra med sang, dans, diktopplesning og sketsjer. Herlig å
se!
Sulten etter en lang dag.... |
Som vanlig så var det et utrolig langt program, og jeg blir like imponert
hver gang over tålmodigheten til ungene. Til slutt var det endelig klart for
litt mat, og køen foran matstasjonen var lang. Menyen besto av ris, kylling,
potet og kålsalat. Alle må ha med egen tallerken :)
Dagen etter dro Peter og jeg til noen venner i Johannesburg
for noen dager. Forskjellen mellom Lusaka og Johannesburg er slående. Tempoet
er et helt annet! Det er også mye mennesker med mye penger, noe vi fikk oppleve
da vi ble invitert på en fest med masse dyre franske viner og champagne og
østers fløyet inn fra Namibia. Forskjellen fra min hverdag i Zambia der jeg
treffer noen av de fattigste er helt enorm, og det blir nesten litt absurd. Men
- jeg må innrømme at det var litt deilig å oppleve litt luksus for noen få
dager også.....
Her bodde vi i Johannesburg |
Glad gutt trener med mamma! |
Et par dager senere møtte jeg Max på 5 år. Han hadde i følge
mor hatt et slag for ca 6 mnd siden, og var fortsatt ikke i stand til å krabbe
eller gå. Den ene hånda hadde vært skikkelig dårlig, men var blitt mye bedre.
Han likte ikke at jeg tok på ham, så jeg brukte mye tid på å snakke med mor.
Etter hvert ble vi litt bedre kompiser, og vi fikk til å jobbe litt også. Mor
fortalte at Max ofte var veldig frustrert over at han ikke kunne gå og løpe
sånn som vennene lenger. Da vi avsluttet tok han meg i hånda og lovte at han
skulle jobbe hardt i juleferien. Gleder meg allerede til å treffe ham igjen
over nyttår :)
No comments:
Post a Comment