Byråkratiets irrganger

På mer enn ett tidspunkt i løpet av de siste månedene har byråkratiets irrganger liknet mer på en labyrint enn jeg kunne ønsket. I november søkte jeg immigrasjonsmyndighetene om endring av arbeidsgiver og yrkestittel, og fikk vite at søknaden skulle være ferdigbehandlet i slutten av desember. Det var den ikke...... I forrige uke så det endelig ut til å løsne, og det var med stor optimisme jeg fant veien til kontoret i Lusaka på mandag. Og i første omgang så det ut til at optimismen var velbegrunnet. En hyggelig ung mann kunne fortelle meg at søknaden var godkjent, og at jeg kunne komme tilbake kl 14 for å få et brev som bekreftet dette. O lykke! Jeg brukte dagen til å kontakte arbeidsgiver og tidligere samarbeidspartnere på CBIA for å fortelle de gode nyhetene. Da jeg returnerte til immigrasjonskontoret til avtalt tid traff jeg en dame som sa "Ah - madam, I think there has been a mistake". Og boms - så var jeg tilbake i virkeligheten. Det viste seg at de hadde godkjent forlengelse av arbeidstillatelsen min (som jeg ikke hadde søkt om....!) i stedet for de endringene jeg faktisk hadde søkt om. Men jeg ble forsikret om at søknaden ville bli behandlet på nytt på et møte neste dag. Det ble den ikke, for det møtet ble aldri avholdt. På neste møte hadde søknaden min igjen havnet så langt ned i bunken at den aldri så dagens lys, så da gikk nok en dag bort. Det var derfor med reservert optimisme jeg dro til mitt "favorittkontor" på fredag formiddag. Der var alle uniformer borte og erstattet med zambiske fotballtrøyer, og stemningen var høy i påvente av Zambias oppgjør med Nigeria i Afrika cup. Jeg opplevde for første gang at en av de ansatte faktisk smilte til meg, og da jeg i tillegg fikk beskjed om at alt nå var i orden var dagen komplett. Jeg passet på å forsikre meg en ekstra gang om at de faktisk hadde godkjent de riktige endringene denne gangen, og til slutt kunne jeg gjøre et lite hopp ned trappa og bevege meg ut i Lusakas gater med alle papirer i orden. Det vil si - nesten. Jeg må fortsatt tilbake om et par uker for å hente den faktiske boka som er arbeidstillatelsen, men jeg har lov til å jobbe med gyldig kvittering på at den er på vei. Endelig har jeg funnet veien ut av labyrinten og kan glede meg til å jobbe! Jeg er nå ansatt hos Dynamical Physical Therapy, som er et privat institutt hvor det jobber tre andre terapeuter. De har fått henvendelser fra private skoler som ønsker en fysioterapeut, men ingen av dem har hatt tid til å reise ut eller interesse av å jobbe med barn. Det har jeg! I tillegg kan jeg ta inn egne klienter på klinikken, så da blir det spennende å se hvordan jobben min etter hvert blir seende ut. På mandag starter jeg også arbeidet for PLAY igjen. Jeg skal samarbeide med CBIA som jeg jobbet for tidligere. De ble utrolig glade da jeg sa at jeg nå var klar for innsats, siden det er mange klinikker med veldig liten eller ingen fysioterapidekning. Vi har i første omgang identifisert to klinikker hvor behovet er stort, og skal se på mulighetene for å innlemme en til etter hvert.

Nå sitter jeg her med et stort smil rundt munnen og koser meg med helg. Nytelsen er mye større når man faktisk skal på jobb på mandag :)

God helg alle sammen!