Du store verden

Den siste tiden har jeg reflektert ganske mye over de enorme forskjellene i verden. Ja, jeg vet at det nesten blir litt klisjéaktig, men nå er det nå en gang sånn at det i min verden av og til blir ganske påtrengende, og da får jeg behov for å skrive ned noen tanker.

Jeg følger norske nyheter på nett, og i løpet av de siste ukene har jeg merket meg et par ting spesielt. Ylva, 7år, døde av kreft i forrige uke. Et alt for kort liv med mange tøffe tak. Faren hennes har skrevet om sykdommen og livet med Ylva på Facebook, og i følge NRK hadde han over 70.000 følgere. Noen dager etter dødsfallet stilte flere hundre mennesker opp til fakkeltog i Drøbak for å minnes henne.

 For meg sier dette noe om at vi nordmenn er velsignet med en forventning om at våre barn skal være friske og leve lenge. Når det ikke er tilfelle engasjerer det folk langt ut over en vanlig omgangskrets - som i tilfellet Ylva. Det er unaturlig å miste et barn.

I min hverdag i Zambia møter jeg nesten like mange foreldre som har mistet et barn som de som ikke har opplevd det. Selv om barnedødeligheten er på vei ned og forventet levealder er stigende er det fortsatt "vanlig" at en familie mister ett eller flere barn. Jeg har prøvd å se for meg en skare på 70.000 zambiere som engasjerte seg nok til å lese jevnlige oppdateringer om ett av disse barna, og tanken blir nesten absurd. Livet her tillater ikke at man tar inn over seg alle triste skjebner - da ville man dukke under i løpet av kort tid.

Den andre saken som har fanget min oppmerksomhet er av en helt annen karakter. Den handler om barneklær. Dyre barneklær. Jeg leser til min store forskrekkelse at foreldre kjøper luer til 1400 kroner og jakker til 5000 kroner til barnehagebarn. 

Vi snakker her om barn som knapt kan uttale navnet på merkeklærne, og som stort sett bruker klær som dyr serviett og akebrett. Og det er visst ikke bare de ytterst få som gjør dette - neida! Klærne rives bort i følge innehaveren av en barnebutikk i Drammen. Jeg venter nå bare på toppluen med påsydde Swarovski-krystaller til ørtitusen kroner. Den må jo bli en kjempehit! Jeg må si at det gjør meg ganske så opprørt at nordmenn er blitt så ekstremt opptatte av fasadepussing at vi tar oss råd til den slags, og jeg undrer meg over hva slags verdisyn vi gir barna hvis dette er symptomatisk for hvordan vi oppdrar dem. Jeg skal ikke komme med en eneste liten sammenlikning med "de fattige barna i Afrika", for denne saken er etter mine begreper allerede aldeles hårreisende sett ut fra norske forhold. I hvert fall mener jeg den burde være det.....

Kjenner at jeg blir litt sliten av å tenke på vonde og teite ting, så derfor tar jeg med et lite bilde av Victoria til slutt i denne lille epistelen. Hver mandag treffer jeg henne på slutten av en lang og ofte varm og intens arbeidsdag, og dette smilet gjør så godt! Håper hun kan muntre opp din dag også :)