Nye muligheter for Bauleni Special Needs ungdommer

Spente ungdommer venter på treneren

For en måneds tid siden luftet min Boot camp trener Ngozi en idé med meg. Hun driver et treningssenter som har basseng, og store deler av dagen står det ubrukt eller lite brukt. Hun ønsket å tilby svømmeopplæring til barn som ellers ikke ville ha mulighet til å komme i et basseng, og lurte på om jeg, siden jeg jobber med barn, hadde noen aktuelle kandidater. Jeg foreslo for henne å kontakte Bauleni Special Needs Project. De var udelt positive, og denne uka har vi endelig kommet i gang. Siden jeg for tiden ikke kan være aktiv med unger i bassenget pga ryggen har vi denne gangen valgt ut en gruppe der alle barna er i stand til å gå selv. Vi har inkludert døve og barn med ulik grad av lærevansker og koordinasjonsvansker, i tillegg til barn uten funksjonsvansker som går på denne skolen fordi de er foreldreløse. Planen er at de skal få svømmeundervisning to ganger pr uke i seks uker.

Min fantastiske trener Ngozi

Torsdag var første dag, og det var en gjeng lett nervøse ungdommer i alderen 11-15 år som ankom. De fleste har aldri vært i et basseng før. Svømmetrener Faxon var spent siden han ikke har vært vant til barn med spesielle behov. Som forventet kom de for sent første gang - bussen kom ikke da den skulle for hente dem, og da den endelig kom var det fortsatt noen som ikke hadde fått ordna badetøy. Derfor måtte jeg forlate dem før timen var ferdig. Fredag kom de presis til andre time, og helt klart mer komfortable. Faxon fikk dem i gang med diverse øvelser, og det var herlig å se hvor mye de allerede hadde lært! Han er et naturtalent når det gjelder å demonstrere for unger som ikke kan høre, og han har en tålmodighet med de som strever som er flott å se.

Trener Faxon i aksjon

 Håpet er at vi kan klare å skaffe nok penger til buss m.m. så vi kan fortsette med en ny gjeng når disse har hatt sine 6 uker. Da er planen å inkludere noen av dem med større fysisk funksjonshemming, og at jeg vil være mer delaktig i bassenget. Gleder meg allerede!

Sofasurfing, safari og andre gleder

Tilfeldighetene har villet det slik at jeg har endt opp med litt ekstra fritid. For en knapp uke siden falt bøttedusjen min ned i det jeg sto framoverbøyd under. Det resulterte i to brukne tverrtagger i korsryggen og ufrivillig mengde hvile. Var en tur på jobb i går - det gikk greit. I dag har jeg imidlertid fri og skal være flink pasient igjen. Det er jammen lettere å gi råd til andre enn å etterleve dem selv! Uansett så betyr det at jeg får litt ekstra tid til å skrive og til å drive med andre sysler som f.eks øve på den nye celloen min. Noen ganger er øreverken etter å ha lidd meg gjennom (sure) skalaøvelser nesten verre enn ryggen :) Men jeg må jo gjennom denne fasen hvis det skal bli noe av dette prosjektet!

Synderen......

Min ekstremsportdusjing betyr at det er litt vanskelig å jobbe på gulvet med ungene på klinikkene. Jeg har tatt fri fra både Chelstone og Bauleni denne uka, men tenker å prøve meg neste uke i veiledende funksjon. Så får mødrene ta litt ekstra ansvar for den rent praktiske håndteringa. Disse herlige ungene må jo bare gjøre dagen bedre.

 For noen uker siden kom jeg meg endelig til South Luangwa nasjonalpark. Det er Zambias mest kjente park. Etter 6 år i landet syns jeg det var på tide å få til en tur. Sammen med en kollega og noen venner av henne tilbragte jeg 4 dager med fantastiske opplevelser. Vi dro ut klokka 6 og kom tilbake etter 18. Når temperaturen ligger og vaker rett under 40 grader blir man ganske sliten, men det var definitivt verdt det! I åpen bil kjennes det som om du sitter i en kjempeføner på full guffe når man er på leopardjakt eller annet som krever at farten settes opp. Til de av dere som fortsatt lurer på om dere skal komme på besøk: Ja, det bør dere! Jeg lover fantastiske opplevelser :)

Her er en liten smakebit:

 Sånn, nå skal jeg bedrive sofasurfing en stund. Takk og lov for lydbøker!