Det er jammen godt at jeg ikke lever av blogging, for da hadde det blitt smalhans! Men nå syns jeg det var på tide å skrive en liten snutt igjen. Vi har entret 2021, og det ser dessverre ut til at det blir 2020 med variasjoner..... Her i Zambia var det forholdsvis kontrollert spredning av korona fram mot desember, men siden da har det vært en ganske stor økning i antall tilfeller. Jeg jobber fortsatt, men antallet klienter har gått ned og jeg får ikke gjort noe særlig for PLAY i disse dager siden vi ikke kan åpne klinikken i Bauleni slik vi hadde håpet, og både SOS og Kasisi har innført lockdown og tillater ikke kontakt med noen utenfra for tiden. Trasig, men sånn er livet. Vi håper at vaksinasjon skal starte i februar, men jeg tror nok det vil ta lang tid før vi når et nivå som kan bremse smitten, og selv står jeg nok rimelig langt nede på lista over mottakere.
Fra september til desember i fjor kunne jeg jobbe på Kasisi, og det var som alltid utrolig trivelig. Det er en flott gjeng! De største ungdommene treffer jeg bare i skoleferiene, så da er det ekstra stas med gruppetrening. Alle deltar etter beste evne!
Romjul og nyttår tilbragte jeg i år sammen med gode kolleger med familie og venner. Vi reiste til Zambezi helt på grensa mellom Zambia, Zimbabwe og Mozambique. Et fantastisk flott sted. Heldigvis har vi fortsatt muligheten til å reise fritt rundt i Zambia, så dette er helt klart tiden for å oppdage mer av Zambia. Med få utenlandske turister blir det desto mer muligheter for oss som bor her. Neste prosjekt er en rundreise i nordre del av Zambia for å oppleve flere vakre fossefall og lake Tanganyika. Hvis alt går etter planen blir det en gang i mars/april.