Nye muligheter for Bauleni Special Needs ungdommer

Spente ungdommer venter på treneren

For en måneds tid siden luftet min Boot camp trener Ngozi en idé med meg. Hun driver et treningssenter som har basseng, og store deler av dagen står det ubrukt eller lite brukt. Hun ønsket å tilby svømmeopplæring til barn som ellers ikke ville ha mulighet til å komme i et basseng, og lurte på om jeg, siden jeg jobber med barn, hadde noen aktuelle kandidater. Jeg foreslo for henne å kontakte Bauleni Special Needs Project. De var udelt positive, og denne uka har vi endelig kommet i gang. Siden jeg for tiden ikke kan være aktiv med unger i bassenget pga ryggen har vi denne gangen valgt ut en gruppe der alle barna er i stand til å gå selv. Vi har inkludert døve og barn med ulik grad av lærevansker og koordinasjonsvansker, i tillegg til barn uten funksjonsvansker som går på denne skolen fordi de er foreldreløse. Planen er at de skal få svømmeundervisning to ganger pr uke i seks uker.

Min fantastiske trener Ngozi

Torsdag var første dag, og det var en gjeng lett nervøse ungdommer i alderen 11-15 år som ankom. De fleste har aldri vært i et basseng før. Svømmetrener Faxon var spent siden han ikke har vært vant til barn med spesielle behov. Som forventet kom de for sent første gang - bussen kom ikke da den skulle for hente dem, og da den endelig kom var det fortsatt noen som ikke hadde fått ordna badetøy. Derfor måtte jeg forlate dem før timen var ferdig. Fredag kom de presis til andre time, og helt klart mer komfortable. Faxon fikk dem i gang med diverse øvelser, og det var herlig å se hvor mye de allerede hadde lært! Han er et naturtalent når det gjelder å demonstrere for unger som ikke kan høre, og han har en tålmodighet med de som strever som er flott å se.

Trener Faxon i aksjon

 Håpet er at vi kan klare å skaffe nok penger til buss m.m. så vi kan fortsette med en ny gjeng når disse har hatt sine 6 uker. Da er planen å inkludere noen av dem med større fysisk funksjonshemming, og at jeg vil være mer delaktig i bassenget. Gleder meg allerede!

Sofasurfing, safari og andre gleder

Tilfeldighetene har villet det slik at jeg har endt opp med litt ekstra fritid. For en knapp uke siden falt bøttedusjen min ned i det jeg sto framoverbøyd under. Det resulterte i to brukne tverrtagger i korsryggen og ufrivillig mengde hvile. Var en tur på jobb i går - det gikk greit. I dag har jeg imidlertid fri og skal være flink pasient igjen. Det er jammen lettere å gi råd til andre enn å etterleve dem selv! Uansett så betyr det at jeg får litt ekstra tid til å skrive og til å drive med andre sysler som f.eks øve på den nye celloen min. Noen ganger er øreverken etter å ha lidd meg gjennom (sure) skalaøvelser nesten verre enn ryggen :) Men jeg må jo gjennom denne fasen hvis det skal bli noe av dette prosjektet!

Synderen......

Min ekstremsportdusjing betyr at det er litt vanskelig å jobbe på gulvet med ungene på klinikkene. Jeg har tatt fri fra både Chelstone og Bauleni denne uka, men tenker å prøve meg neste uke i veiledende funksjon. Så får mødrene ta litt ekstra ansvar for den rent praktiske håndteringa. Disse herlige ungene må jo bare gjøre dagen bedre.

 For noen uker siden kom jeg meg endelig til South Luangwa nasjonalpark. Det er Zambias mest kjente park. Etter 6 år i landet syns jeg det var på tide å få til en tur. Sammen med en kollega og noen venner av henne tilbragte jeg 4 dager med fantastiske opplevelser. Vi dro ut klokka 6 og kom tilbake etter 18. Når temperaturen ligger og vaker rett under 40 grader blir man ganske sliten, men det var definitivt verdt det! I åpen bil kjennes det som om du sitter i en kjempeføner på full guffe når man er på leopardjakt eller annet som krever at farten settes opp. Til de av dere som fortsatt lurer på om dere skal komme på besøk: Ja, det bør dere! Jeg lover fantastiske opplevelser :)

Her er en liten smakebit:

 Sånn, nå skal jeg bedrive sofasurfing en stund. Takk og lov for lydbøker!

God morgen fra Zambia!

Dagens kontor

I dag ble det endelig både tid og overskudd til å sette seg ned å skrive litt igjen. Det er faktisk en sjeldenhet at de to faktorene sammenfaller har jeg funnet ut. I den senere tiden tilskriver jeg det blant annet varmen, som har slått til for fullt og setter ned tempoet på all aktivitet betraktelig. Overraskende nok fikk vi imidlertid en god regnbyge på mandag, og det har kjølt ting betraktelig ned. Det er nok litt tidlig for at regnet virkelig setter inn, men litt nå og da er ikke å forakte. Forhåpentligvis betyr det også at dette er det tetteste vi kommer på brann i år.....

Rett over veien fra oss.....

For å ta en liten oppsummering siden sist: Hadde 6  deilige, sløve uker i Norge i sommer - med masse herlige opplevelser med familie og venner og selvfølgelig masse god mat og is. Takk til alle dere som lar meg få kræsje ferien deres!

 Tilbake i Zambia var det godt å se Peter igjen. Han og hønene hadde klart seg bra mens jeg var borte, men han syns det var godt å få meg hjem igjen :) Et par uker etter hjemkomst dro jobbegjengen på tur til Lower Zambezi. Et sykkelrace skulle starte i Lusaka og ende nede ved elva, så vi satte opp camp der nede og var klare til å tilby massasje til slitne syklister. Veldig hyggelig med en liten teamtur.

Frokostansvarlig!

Som vanlig hadde jeg med et hjelpemiddel tilbake fra Norge, og denne gangen et gåstativ. Stor stas da det ble utlevert og tilpasset! Jeg har også fått truffet igjen min lille kompis som fikk rullestol i fjor, og det var virkelig gøy å se ham svinge seg rundt!

Ellers har vi nettopp vært gjennom valg her i Zambia. Som vanlig er det masse beskyldninger om juks og rigging, og som vanlig så roer det hele seg ned ganske greit og folk fortsetter livet i den gamle tralten. Zambia har tross alt et rykte på seg for å være fredelig, og det stemmer heldigvis ganske godt.

Nå sitter jeg på kafé en deilig morgen etter boot camp og nyter livet siden to klienter avlyste. Man vet aldri hva dagen bringer, men det er noe av det som gjør livet herlig. Kjenner at jeg har det veldig greit her jeg sitter med litt jazz over høyttaleren og sola lett varmende (det blir nok godt og varmt senere...) Ønsker dere alle en god dag!

Bedre sent enn alvor....

Jeg innser at jeg har vært aldeles fryktelig dårlig til å skrive det siste halve året. Siden det nå er rett før jeg tar meg en (velfortjent...?) seks ukers ferie i Norge tenkte jeg det var på tide å gjøre en innsats.

Noe av grunnen til slappheten på blogg er at det skjer så mye at det rett og slett ikke er tid til å skrive. Jobben tar jo mye av tiden og er heldigvis særdeles lystbetont de fleste dager. Unntakene er når pasienter ikke dukker opp til avtaler og har all verdens fantastiske unnskyldninger...... Da er jobben for PLAY på klinikkene i det minste grei - to timer avsatt til hver klinikk, og de som dukker opp får behandling :)

På jobb i Chelstone for PLAY

I april fikk jeg besøk av de gamle. Ho mor har vært her to ganger før, men for han far var det første gang i sørlige Afrika. Utrolig koselig å se dem og få vise fram mitt nye hjemland! Her er et knippe bilder fra to fine uker med masse opplevelser:

Velkommen til Zambia!

Vått ved Victoriafallene!

Helikoptertur over fallene og ned over elva

Vakre Victoriafallene

Sunset cruise i makoro

Ho mor lærer å koke nshima

Lunsjen er klar

På omvisning på kaffeplantasje

Kaffebønner

Dette besøket var også en god anledning til å framskynde ferdigstillelse av vårt særdeles langvarige husbyggingsprosjekt. Vi er nå langt nærmere noe som likner et ferdig hus, selv om det fortsatt gjenstår litt både her og der.

For ca 6 uker siden ble jeg overtalt til å stille opp i et terrengsykkelløp. Jeg har aldri syklet noe særlig - lengste tur ca 25 km på grusveier. Dette løpet sykles som tomannslag - 3 dager, 250 km i skikkelig røft terreng. Jeg fikk et crashkurs (bokstavelig talt!) i terrengsykling av min langt mer erfarne partner, og etter 5 ukers trening stilte vi forrige helg til start. Det er det tøffeste og mest slitsomme jeg noen gang har gjort, men det var samtidig helt fantastisk artig og med noen flotte naturopplevelser.  Den siste dagen syklet vi (til dels bar syklene opp og ned...) 110 km ned til Zambezi, hvor det var prisutdeling på stranda. En vel fortjent øl smakte godt etterpå!

Partnere!

Bittelitt sand på denne turen :)

 Klimaflyktning som jeg er så vender jeg nå nesa nordover og forlater kalde vinternetter her. Gleder meg til se alle kjente!