Kvinnedagen - trenger vi den fortsatt?

8. mars - kvinnedagen. Norske kvinner feirer i år 100-års jubileum for stemmeretten, og mye har skjedd på likestillingsfronten siden den gang. Men vi har vel fortsatt litt igjen?

Etter at jeg flyttet til Zambia har jeg hatt følelsen av å bevege meg tilbake i tid når det gjelder forholdet mellom kvinner og menn. Zambiske kvinner fikk stemmerett i 1962. Dessverre oppleves det fortsatt som om kvinner er annenrangs borgere. Menn kjøper seg koner gjennom å betale brudepris. Det heter seg at dette er for å vise at man setter pris på sin kone, men i realiteten virker det som om mange menn anser at kvinnen er hans eiendom siden han har kjøpt henne. Kvinner arbeider fra tidlig morgen til sent på kveld, mens mennene ofte sitter under et tre og drikker øl.

Dessverre er kvinner med på å opprettholde et system som jeg oppfatter som kvinneundertrykkende. Blant annet gjør de narr av menn som lager mat eller hjelper til hjemme. Jeg har mang en gang undret meg over en slik innstilling, men antar at det skyldes at de er vokst opp i et system med meget klare skiller mellom kjønnene. Her om dagen leste jeg en artikkel i Aftenposten som sa: "Full likhet mellom menn og kvinner er uafrikansk, hevder motstanderne av en ny likestillingslov i Elfenbenskysten. Kvinner tror det blir vanskelig å bli gift." Loven fjernet bestemmelsen om at mannen er sjefen i hjemmet - han kunne tidligere bestemme blant annet om hans kone kunne ta seg jobb, reise, åpne bankkonto m.m. Min første tanke er at fjerning av en slik bestemmelse gjør kvinner mer selvstendige og at de dermed ikke er så avhengige av den økonomiske sikkerheten som et ekteskap har vært. Det ville åpne for at man kunne gifte seg fordi man ønsket det - ikke fordi man måtte av økonomiske årsaker. Kvinnene i Elfenbenskysten er tydeligvis ikke enige med meg. Er det fordi det er skremmende med en uvant selvstendighet eller er det kulturforskjeller som gjør at det virkelig er ønskelig å opprettholde et patriarkalsk samfunn? Det ironiske i denne diskusjonen er at mange afrikanske samfunn tradisjonelt sett var matriarkalske - før kristendommen og islam gjorde sitt inntog på kontinentet.

Det virker på meg som om utdannede kvinner her i Zambia er i ferd med å bryte litt ut av de tradisjonelle mønstrene. Noen skiller seg fra voldelige menn fordi de kan - økonomisk sett. Kvinner er i ferd med å innta høyere stillinger i næringslivet, men de må fortsatt jobbe veldig hardt for å komme dit. Jeg er spent på hvordan utviklingen går videre - vil det bli store endringer etter hvert som flere og flere kvinner får utdannelse?

Vi kvinner er definitivt ikke enige om hva som er best for oss, men kvinnedagen er i hvert fall med på å sette fokus på forholdet mellom kjønnene. Mitt svar på spørsmålet i starten er derfor at vi fortsatt har behov for kvinnedagen. God 8. mars til alle - både kvinner og menn i alle farger, aldre og fasonger!