Thursday, February 27, 2014

Lusaka calling


Jeg innså plutselig at det var fryktelig lenge siden jeg hadde skrevet litt her på bloggen. Det vitner vel bare om at dagene har vært ganske travle :) På instituttet har det vært ekstra travelt fordi en av kollegaene mine var bortreist i hele januar og begynnelsen av februar. Jeg hadde en god del arbeidsdager på 10-11 timer da....

Klinikkene på Bauleni og Chelstone startet opp igjen etter jul med det sedvanlige litt lave oppmøtet. Egentlig er det litt deilig, for da er det tilstrekkelig tid til å se hvert enkelt barn - og ikke minst plass! Et av de nye barna som har kommet på Chelstone klinikk er Anton. Han har vannhode og ble dessverre ikke operert før ved 4 mnd alder. Han er nå litt over 5 mnd, og hodet er enormt i forhold til den lille kroppen. Det er ikke lett å skulle få kontroll på et så tungt hode, men han er en herlig kar som smiler og ler mye. I begynnelsen av februar fikk jeg besøk av fysioterapistudentene Matias og Torill fra Tromsø som har praksis i Livingstone. Anton syns det var skikkelig stas med Matias, og mageleie var helt ok når Matias var foran :)


Det var utrolig hyggelig med besøk av så entusiastiske og flinke folk. Det er godt å se at faget vårt får flere flotte representanter. Jeg tror nok de har en veldig annerledes praksis enn de fleste av deres medstudenter, men jeg er helt sikker på at de kommer tilbake med en bagasje som de vil ha god nytte av.

Mine kolleger og mødrene på klinikkene syns jeg er ganske rar av og til. Med litt begrenset plass må jeg være litt kreativ når det gjelder å få utfordret ungene i aktivitet, så jeg bruker ofte meg selv som klatrestativ. Jeg prøver å gi disse barna en opplevelse av bevegelsesglede for å bringe fram mer spontan aktivitet. Bildet her viser at det ikke bare er ungene som har det gøy når vi holder på :)


 Februar ble ellers litt annerledes enn planlagt. Farfar døde etter et kort sykeleie, og jeg bestemte meg for å reise til Norge for begravelsen. Det ble en trist og flott dag. Jeg er så takknemlig for alt han har betydd for meg. Han har alltid stilt opp for oss barnebarn på alt vi var engasjert i, og siden jeg flyttet til Zambia har han vært den største enkeltbidragsyter til PLAY. Jeg håper jeg kan ta med meg noe av hans godhet, engasjement og nysgjerrighet videre. Det er den beste arven man kan få :)

Norgesbesøket bød også på mange hyggelige stunder med familie og venner. Jeg savner ikke egentlig å bo i Norge, spesielt ikke når regntiden er så kald og uggen! MEN - jeg savner alle de flotte menneskene som jeg er så utrolig glad i, og det var flott å få tilbringe litt tid sammen med dem.
 
Hyggelig å få være tante Inger
Vel hjemme igjen kan jeg glede meg over at Peter har kommet en del videre med husprosjektet vårt. Etter å ha ventet i nesten fem mnd på å få orden på siste del av taket så er det nå endelig på plass. Jeg blir stadig minnet på at tålmodigheten lønner seg til slutt. I går sto vi tørt og godt i åpningen til containeren og så på regnet som strømmet ned :) Nå håper vi bare at murer'n holder seg frisk så vi kan fortsette framgangen i hvert fall en stund!


No comments:

Post a Comment