Jeg innså plutselig at det var fryktelig
lenge siden jeg hadde skrevet litt her på bloggen. Det vitner vel bare om at
dagene har vært ganske travle :) På instituttet har det vært ekstra travelt
fordi en av kollegaene mine var bortreist i hele januar og begynnelsen av
februar. Jeg hadde en god del arbeidsdager på 10-11 timer da....
Klinikkene på Bauleni og Chelstone startet
opp igjen etter jul med det sedvanlige litt lave oppmøtet. Egentlig er det litt
deilig, for da er det tilstrekkelig tid til å se hvert enkelt barn - og ikke
minst plass! Et av de nye barna som har kommet på Chelstone klinikk er Anton.
Han har vannhode og ble dessverre ikke operert før ved 4 mnd alder. Han er nå
litt over 5 mnd, og hodet er enormt i forhold til den lille kroppen. Det er ikke
lett å skulle få kontroll på et så tungt hode, men han er en herlig kar som
smiler og ler mye. I begynnelsen av februar fikk jeg besøk av
fysioterapistudentene Matias og Torill fra Tromsø som har praksis i
Livingstone. Anton syns det var skikkelig stas med Matias, og mageleie var
helt ok når Matias var foran :)
Det var utrolig hyggelig med besøk av så
entusiastiske og flinke folk. Det er godt å se at faget vårt får flere flotte
representanter. Jeg tror nok de har en veldig annerledes praksis enn de fleste
av deres medstudenter, men jeg er helt sikker på at de kommer tilbake med en
bagasje som de vil ha god nytte av.
Mine kolleger og mødrene på klinikkene
syns jeg er ganske rar av og til. Med litt begrenset plass må jeg være litt
kreativ når det gjelder å få utfordret ungene i aktivitet, så jeg bruker ofte
meg selv som klatrestativ. Jeg prøver å gi disse barna en opplevelse av
bevegelsesglede for å bringe fram mer spontan aktivitet. Bildet her viser at
det ikke bare er ungene som har det gøy når vi holder på :)
Norgesbesøket bød også på mange hyggelige
stunder med familie og venner. Jeg savner ikke egentlig å bo i Norge, spesielt
ikke når regntiden er så kald og uggen! MEN - jeg savner alle de flotte
menneskene som jeg er så utrolig glad i, og det var flott å få tilbringe litt
tid sammen med dem.
Vel hjemme igjen kan jeg glede meg over at
Peter har kommet en del videre med husprosjektet vårt. Etter å ha ventet i
nesten fem mnd på å få orden på siste del av taket så er det nå endelig på
plass. Jeg blir stadig minnet på at tålmodigheten lønner seg til slutt. I går
sto vi tørt og godt i åpningen til containeren og så på regnet som strømmet ned
:) Nå håper vi bare at murer'n holder seg frisk så vi kan fortsette framgangen
i hvert fall en stund!
No comments:
Post a Comment