Campingtur på Kongogrensa

Tirsdag i forrige uke la Peter og jeg ut på tur. Han skulle hjelpe en kompis med å kjøre en ekstra bil opp til en camp ved grensa til Kongo, og jeg bestemte meg for å ta fri og bli med på turen. Jeg hadde aldri vært i North West Province, så muligheten for en gratistur kunne jeg ikke la gå fra meg :)

Godt lasta Landcruiser med henger

Med to fullastede biler og en henger startet vi på de 1100 kilometerne til camp. Når gjennomsnittsfarten er under 60 km i timen så tar det sin tid...... 

Peter og Rory nyter frokost før vi kjører igjen

Heldigvis var det mye å se underveis. Langs ulike deler av veien finner man ulike ting til salgs - gjerne for en km eller to, og så skifter det til nytt vareutvalg. Du får alt fra papegøyer til levende rotter , vannmeloner, honning m.m. Her er et lite utvalg:

Kalabash

Avskoging er et stort problem - dette er grunnen

En av mange markedsplasser på veien

Skal det være en stol eller to?

Jeg trodde ikke WTC ekstisterte etter 9/11, men det var visst feil.....

Honning :)

Kjoler og møbler i skjønn forening

Etter 19 timers kjøring fordelt over to dager var vi endelig framme. Deler av veien gikk på grensa mellom Zambia og Kongo, men jeg kan vel ikke skryte på meg å ha vært mer enn to meter inne i sistnevnte.

Campen ligger flott til helt nede ved Lunga River. Rory McDougall er fugleentusiast og skal drive fuglesafarier her. Dette området har utrolig variert natur, med ulike økosystem innenfor veldig korte avstander. Her finner du åpne gressletter, eviggrønn skog som står konstant i vann og miombo woodland (eller bush som jeg kaller det...).

Her er noen inntrykk av campen og naturen:

Våre midlertidige telt

Utsikten fra teltet

Fornøyde campere :)

Ananasplantasje. Verdens søteste ananas i dette området!

Slike termittuer ses overalt i dette området. Noen er over 6 meter høye.

 Rory var travelt opptatt med å få gutta i gang med å sette opp permanente safaritelt, så Peter og jeg dro på ekspedisjon til kilden til Zambezi. Her er den en bitteliten bekk, før den svinger inn i Angola og så kommer tilbake til Zambia lenger sør.

Skogen ved kilden er som en jungel - med masse mygg!

 Etter en flott ukes camping tredde vi oss inn i en bil på vei hjem. Den ene bilen skulle bli værende, så Peter og jeg måtte dele ett og et halvt sete i Landcruiseren. Det gikk forbausende fint, selv om jeg var særdeles nummen i baken etter 12 timers kjøring den første dagen. Men jeg satt jo tross alt trygt og godt inne i en bil og med sikkerhetsbelte, noe som er mer enn man kan forvente på veiene her i landet. Her er et lite knippe bilder av transport i Zambia:

Denne jenta bærer på en fiskekurv som brukes for å fange små fisk

Hvor mange zambiere kan du få på et lasteplan? Mange!!!! 

Minibusser fins overalt

Dette er en hovedvei.....

Trygg skolevei er ikke akkurat noe tema her. Disse barna går langsmed veier hvor fartsgrensa er 100 km/t. Hvor mange norske foreldre ville sendt av gårde sin 6-åring langs kanten av E6? Vi plukka opp noen barn på veien (de satt selvfølgelig på lasteplanet) som var på vei til skolen på en søndag ettermiddag. De gikk på boarding school og var på vei tilbake etter helgefri. Jeg vet ikke hvor langt de allerede hadde gått, men de satt på med oss i hvert fall 10 km. Jeg må vel innrømme at jeg ikke helt ser for meg norske barn gå den distansen......

Ønsker alle en flott uke, og husk å ikke overanstrenge dere!