Bikkjer, høner, kull og diesel

I går hadde jeg en dag hvor jeg gjorde meg noen tanker om forskjellene mellom livet her og i Norge.  Flere totalt urelaterte hendelser brakte dette opp. Første insidens var da jeg kjørte til jobb på Chelstone klinikk. Like ved klinikken så jeg en hund som haltet over veien. Jeg bremset ned for å la den passere, mens bilen som kom i mot bare fortsatte i samme tempo. Hunden forsøkte fortvilet å komme seg unna, men den havnet under bilen, og det siste jeg så i speilet var at bakhjulet kjørte over hunden. Føreren stoppet ikke.... Jeg hadde ikke mulighet til å stoppe, så jeg måtte bare fortsette med en skikkelig dårlig følelse. Dyr har ingen egenverdi utenom som mat eller nyttedyr, og zambierne har generelt veldig lite medfølelse med dem. Da jeg senere på dagen skulle kjøpe meg noen høner så ble de bundet sammen på bena og stappet ned i hver sin plastpose for å ikke flakse rundt for mye. Disse hønene hadde da sittet hele dagen i full sol i et bittelite bur, så jeg skyndte meg hjem så fort jeg kunne for å få befridd dem og gitt dem litt vann og mat. Jeg undres på om den jevne zambier ville bekymret seg i samme grad for velferden til våre fjærkledde venner.....

Fredag er også dagen for kaffe og vafler på ambassaden når jeg en sjelden gang har tid til det. I går ble jeg sittende og prate med en av de ansatte som akkurat hadde vært ute og reist litt rundt. Vi kom i prat om produksjonen av charcoal (grillkull) i Zambia. Avskoging er et stort problem her, og charcoal er den største enkeltårsaken til dette. I forrige blogginnlegg la jeg ut bilde fra veikanten hvor bagene selges. I går fikk jeg vite at en familie kan produsere ca tre store bager á 50 kg pr mnd. Hver bag selges for ca 20 kwacha, noe som tilsvarer 22 norske kroner. Det vil si at gjennomsnittlig inntekt for en familie som lever av å ødelegge nærmiljøet sitt er ca 66 kroner. En bag kjøpt for 20 kwacha i Zambia fraktes så over grensa til Tanzania av lastebilsjåfører som kjøper opp langsmed veien, og der selges den for en pris tilsvarende 120 kwacha.

Vi reflekterte også litt rundt det faktum at denne familiens inntekt på knappe 800 kroner i året er mindre enn det koster å fylle en tank med diesel. Det satte ting litt i perspektiv for meg. Vi lever i en hverdag med mye fattigdom rundt oss daglig, men av og til er det sunt å gjøre disse refleksjonene for å ikke bli helt blind for de utfordringene som fortsatt er en stor del av hverdagen for mange i dette landet. 

Da er det kanskje ikke så rart at man ikke har overskudd til å bekymre seg for dyrs velferd? Det gir imidlertid ikke den dusten som har råd til å kjøre rundt i en stor firehjulstrekker lov til å kjøre over all verdens kreaturer på veien!