God morgen fra Zambia!

Dagens kontor

I dag ble det endelig både tid og overskudd til å sette seg ned å skrive litt igjen. Det er faktisk en sjeldenhet at de to faktorene sammenfaller har jeg funnet ut. I den senere tiden tilskriver jeg det blant annet varmen, som har slått til for fullt og setter ned tempoet på all aktivitet betraktelig. Overraskende nok fikk vi imidlertid en god regnbyge på mandag, og det har kjølt ting betraktelig ned. Det er nok litt tidlig for at regnet virkelig setter inn, men litt nå og da er ikke å forakte. Forhåpentligvis betyr det også at dette er det tetteste vi kommer på brann i år.....

Rett over veien fra oss.....

For å ta en liten oppsummering siden sist: Hadde 6  deilige, sløve uker i Norge i sommer - med masse herlige opplevelser med familie og venner og selvfølgelig masse god mat og is. Takk til alle dere som lar meg få kræsje ferien deres!

 Tilbake i Zambia var det godt å se Peter igjen. Han og hønene hadde klart seg bra mens jeg var borte, men han syns det var godt å få meg hjem igjen :) Et par uker etter hjemkomst dro jobbegjengen på tur til Lower Zambezi. Et sykkelrace skulle starte i Lusaka og ende nede ved elva, så vi satte opp camp der nede og var klare til å tilby massasje til slitne syklister. Veldig hyggelig med en liten teamtur.

Frokostansvarlig!

Som vanlig hadde jeg med et hjelpemiddel tilbake fra Norge, og denne gangen et gåstativ. Stor stas da det ble utlevert og tilpasset! Jeg har også fått truffet igjen min lille kompis som fikk rullestol i fjor, og det var virkelig gøy å se ham svinge seg rundt!

Ellers har vi nettopp vært gjennom valg her i Zambia. Som vanlig er det masse beskyldninger om juks og rigging, og som vanlig så roer det hele seg ned ganske greit og folk fortsetter livet i den gamle tralten. Zambia har tross alt et rykte på seg for å være fredelig, og det stemmer heldigvis ganske godt.

Nå sitter jeg på kafé en deilig morgen etter boot camp og nyter livet siden to klienter avlyste. Man vet aldri hva dagen bringer, men det er noe av det som gjør livet herlig. Kjenner at jeg har det veldig greit her jeg sitter med litt jazz over høyttaleren og sola lett varmende (det blir nok godt og varmt senere...) Ønsker dere alle en god dag!

Bedre sent enn alvor....

Jeg innser at jeg har vært aldeles fryktelig dårlig til å skrive det siste halve året. Siden det nå er rett før jeg tar meg en (velfortjent...?) seks ukers ferie i Norge tenkte jeg det var på tide å gjøre en innsats.

Noe av grunnen til slappheten på blogg er at det skjer så mye at det rett og slett ikke er tid til å skrive. Jobben tar jo mye av tiden og er heldigvis særdeles lystbetont de fleste dager. Unntakene er når pasienter ikke dukker opp til avtaler og har all verdens fantastiske unnskyldninger...... Da er jobben for PLAY på klinikkene i det minste grei - to timer avsatt til hver klinikk, og de som dukker opp får behandling :)

På jobb i Chelstone for PLAY

I april fikk jeg besøk av de gamle. Ho mor har vært her to ganger før, men for han far var det første gang i sørlige Afrika. Utrolig koselig å se dem og få vise fram mitt nye hjemland! Her er et knippe bilder fra to fine uker med masse opplevelser:

Velkommen til Zambia!

Vått ved Victoriafallene!

Helikoptertur over fallene og ned over elva

Vakre Victoriafallene

Sunset cruise i makoro

Ho mor lærer å koke nshima

Lunsjen er klar

På omvisning på kaffeplantasje

Kaffebønner

Dette besøket var også en god anledning til å framskynde ferdigstillelse av vårt særdeles langvarige husbyggingsprosjekt. Vi er nå langt nærmere noe som likner et ferdig hus, selv om det fortsatt gjenstår litt både her og der.

For ca 6 uker siden ble jeg overtalt til å stille opp i et terrengsykkelløp. Jeg har aldri syklet noe særlig - lengste tur ca 25 km på grusveier. Dette løpet sykles som tomannslag - 3 dager, 250 km i skikkelig røft terreng. Jeg fikk et crashkurs (bokstavelig talt!) i terrengsykling av min langt mer erfarne partner, og etter 5 ukers trening stilte vi forrige helg til start. Det er det tøffeste og mest slitsomme jeg noen gang har gjort, men det var samtidig helt fantastisk artig og med noen flotte naturopplevelser.  Den siste dagen syklet vi (til dels bar syklene opp og ned...) 110 km ned til Zambezi, hvor det var prisutdeling på stranda. En vel fortjent øl smakte godt etterpå!

Partnere!

Bittelitt sand på denne turen :)

 Klimaflyktning som jeg er så vender jeg nå nesa nordover og forlater kalde vinternetter her. Gleder meg til se alle kjente!

Romjulshilsen

Aloe i full blomstring

Kalenderen sier at det er romjul, så derav overskriften. Den store julefreden har ikke akkurat nedsenket seg over mitt legeme - i dag har jeg evakuert hjemmefra pga generatorbråk, stålkutting og sveising. Heldigvis betyr det at vi snart har full innbruddssikring på plass og kan lage hull i containeren og flytte ut i resten av huset!

Siden det er en liten stund siden jeg skrev noe som helst (og da bare en frustrasjonsutgytelse....) så tar jeg et lite tilbakeblikk på hva som har hendt her hos meg de siste månedene.  I september hadde jeg min 40-årsdag, og den ble behørig feiret. Jeg hadde ønsket meg en weekend tur, og det fikk jeg. Peter inviterte med gode venner og familie, og så dro vi av gårde hele 7 km hjemmefra :) En venn av ham har en "game farm" der, og siden det var så kort å dra så kunne alle klare å bli med. Helt genialt!

 I oktober så "feiret" vi, i år som i fjor, Independence Day med å stoppe bushbrann. Jeg trodde at Peter tulla da han kom inn etter å ha sluppet ut hønene og fortalte at vi hadde en stor brann på vei rett mot oss. Før klokka var 6 var vi i full gang med å forsøke å unngå fjorårets nestenkatastrofe. Det klarte vi heldigvis i år! Vi bør imidlertid seriøst vurdere en ny tradisjon......

I november ble jeg invitert til en tradisjonell stammeseremoni i forbindelse med bryllup. Brudens familie og venner samles og lager masse mat. Alle unntatt bruden og hennes foreldre drar så til brudgommens hus og serverer maten der. Når denne seremonien er overstått kan bruden og brudgommen spise hos hverandre. I forbindelse med dette er blir de to som skal gifte seg også veiledet av eldre slektninger om ekteskapet. Mye lyd, farger, folk og mat!

Koking av nshima

Mens vi venter.....

Bruden bærer maten ut

Resten av høsten (her våren) har gått unna i en fei med jobb både på institutt og klinikker. Som vanlig en salig blanding av oppturer og frustrasjoner, men alt i alt så har jeg en jobb jeg virkelig gleder meg til hver dag. Det er jeg veldig takknemlig for.

Julaften i år bestemte vi oss for å feire hjemme, og inviterte gjengen vår til å feire med oss. Det er veldig praktisk for meg at ingen andre feirer julaften! Jeg bestemte meg for å forsøke å få til en så norsk feiring som mulig, så rødkål, medisterkaker, kokosmakroner, nøttekaker og hjemmelaget marsipan ble forberedt i god tid. Risgrøten var også klar, men fløte var umulig å få tak i dagene før julaften. Dermed hang riskremen i en tynn tråd. Ribbe hadde jeg bestilt i god tid, og hentet den et par dager før jul. Den ble behørig rutet opp, saltet og pepret og lagt i kjøleskapet. Julaften morgen skulle jeg sette i gang med steking. Da ribba kom ut av kjøleskapet bredte det seg en mindre attraktiv odør..... Her i Zambia har vi strømsparing 8-10 timer pr dag, så det å holde ting kaldt gjennom hele kjeden er ikke lett. Vi er jo uberørt av dette siden vi har solceller, så jeg tror jeg kan skylde på noen andre denne gangen. Dermed sto jeg uten mat og uten dessert til 9 personer. Det ble en kjapp tur til nærmeste butikk (en tur på ca 22 km hver vei.....) Der fant jeg heldigvis juleskinke og til min store glede også fløte! Dermed reddet det hele seg inn og vi fikk en veldig hyggelig ettermiddag og kveld med masse godt å spise.

Se nøye - så finner du "juletreet" Hint: Det står i hvit bøtte :)

Ønsker alle en fortsatt riktig god jul og et godt nytt år. Gleder meg allerede til det neste :)

I'll beat you!

Fra en gymtime med hyggeligere atmosfære

Nå må jeg bare skrive meg av meg litt frustrasjon. Hver fredag har jeg brukt et par timer på å jobbe som frivillig gymlærer ved en skole for foreldreløse og vanskeligstilte barn drevet av den anglikanske kirken. Jeg har ved flere anledninger overhørt lærerne si ting som "stop now, or I'll beat you". Det er en så vanlig frase at man nesten blir vant til det, dessverre. Her om dagen ble jeg imidlertid vitne til at ikke bare en, men to av lærerne utstyrte seg med en pinne og slo et par av elevene over hodet med den. Da rant det over for meg. Jeg har hele tiden uttrykt klart hva jeg mener om fysisk avstraffelse, men her er det fortsatt veldig vanlig, selv om loven faktisk forbyr det. Ved flere anledninger har jeg fått spørsmål om jeg ikke er kristen siden jeg har et slikt standpunkt. Jeg får stadig sitert Ordspråkene 13:24 - "Den som sparer sin kjepp, hater sin sønn, men den som elsker ham, holder øye med ham med tukt." Jeg har svart dem med å si at jeg velger å leve etter nestekjærlighetsbudet "Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem" (Matteus 7:12). Når jeg har spurt lærerne om de syns det er ok at andre slår dem, har de måttet tenke seg om...... Barna på skolen løser de fleste konflikter seg i mellom med å slå. Og hva er straffen? Et slag eller to, selvfølgelig! For meg er det temmelig selvinnlysende at ungene tar etter sine voksne rollemodeller. Når jeg er ansvarlig lærer skal ingen barn straffes fysisk!!!

Jeg har skrevet en mail til Fr Katete som er øverste ansvarlige på skolen, og han svarer tilbake at han syns det er trist å høre at det foregår, og at det må lages en rapport. Problemet er at han er ute i provinsen et eller annet sted, og kommer ikke tilbake før i midten av november. Vi får se hva som skjer....... 

Wheels of fortune

På fredag hadde jeg en herlig arbeidsdag. Jeg er så heldig som kan si det! Først to timer med klinikk i Chelstone, hvor jeg blant annet møtte ei lita jente på 8 mnd som hadde hatt hjernehinnebetennelse og har utviklet en CP som følge av dette. Herlig lita jente med masse ressurser, så henne blir det fart i :)

Så bar det til instituttet hvor jeg tok i mot en herlig kar som er 1 år og 3 mnd og har ryggmargsbrokk. Han er hjemmehørende på Bauleni klinikk, men jeg valgte å se ham på instituttet for å kunne tilpasse rullestolen til ham i ro og fred. Han fikk prøve sin nye micro rullestol, og grep umiddelbart etter hjula. Han skjønte ikke helt at han måtte slippe for at det skulle gå framover, men rugget fram og tilbake og svingte litt rundt. Han kommer til å være som en rakett i løpet av kort tid. Når vi tok ham ut for å tilpasse belter o.l. strakte han seg etter stolen og ville tilbake. Veldig fornøyde foreldre og terapeut. Tusen takk til alle som har bidratt til at han får muligheten til å kjøre selv!

 Neste mann på programmet var en ung mann på 16 med CP. Han er en herlig type med et fantastisk smil, og da jeg fortalte at jeg hadde en overraskelse til ham så ble han utrolig glad. Denne rullestolen har ventet på en eier siden i fjor, og nå vil den komme til veldig god nytte. 

Et par klienter til med godt humør denne dagen, og jeg kom hjem med et stort smil :) For en herlig inngang til helga!

Kræsjlanding i Zambia

Jeg har hatt en fantastisk deilig og hyggelig sommerferie i Norge - med barnebursdager, telttur, seiling, fisking, god mat, familie og venner.  Til og med overraskelsesfest for undertegnede som snart fyller 40. Tusen takk til alle som var med å gjøre ferien min spesiell - jeg er kjempeglad i dere!

Hytta på Hvaler

Ut på telttur!

Besøk på Käringön med seilbåten

Hyggelig med overraskelsesselskap!

Vel tilbake i mitt adopterte hjemland kunne jeg med glede konstatere at arbeidstillatelsen er godkjent for 2 nye år :) Nå gjenstår det bare at de skriver det i boka mi og gir den tilbake. Regner med et par besøk på Immigration før det er på plass.

I går tenkte Peter og jeg at vi skulle gå og ordne med et National Registration Card til meg og få fornyet hans som var som en fillehaug. Vi troppet opp på et lettere lugubert kontor kl 9. Peter fikk beskjed om at de måtte finne arkivmappen hans for å kunne fornye kortet - kunne han vennligst gi dem litt penger for strevet med å finne den i alt støvet. Mappen ble arkivert i 1981, og arkivsystemet består av hauger med papir stablet oppå hverandre...... Vi fikk samtidig beskjed om at vi måtte komme tilbake etter kl 14, for det var da de behandlet søknader fra utlendinger.  Vi slo i hjel tiden etter beste evne og kom tilbake kl 14.10. Da satt alle fortsatt og spiste lunsj og var ikke så veldig interesserte i å jobbe. Til slutt fikk vi tatt foto og fikk beskjed om å gå til første kontor i rekka. Der ble vi stående utenfor døra og se på at en dame spiste kylling (i særdeles sakte tempo...) mens køen vokste utenfor. så bestemte hun seg for å kalle inn til et lite møte, så da kom det en hel haug med folk inn og sto rundt pulten. Denne seansen tok nærmere 45 minutter. Da jeg endelig kom inn fikk jeg et strengt blikk og beskjed om at jeg ikke skulle være der - jeg hadde jo ikke betalt på kontor nummer 2! Min forsiktige henvisning til at jeg hadde gjort som jeg fikk beskjed om ble avfeid med et "Da har du gjort noe feil!". Jeg fikk endelig kommet meg gjennom alle kontorer, men Peter fikk litt problemer da han forklarte at han skulle fornye sitt kort. Det skulle nemlig gjøres om morgenen og ikke på ettermiddagen, må vite! Han fikk til slutt ordna det etter å ha påpekt at det var de som hadde bedt ham komme tilbake om ettermiddagen. Da klokka nærma seg fire hadde vi begge nye kort - mitt er et Alien Registration Card :) Vel er vi utlendninger litt snåle, men at vi var så hinsides det var jeg ikke klar over!

Da skulle alle formaliteter være i orden, og jeg er klar for å ta fatt på jobb igjen :)